desire lines: literal

info:eu-repo/semantics/publishedVersio

Street art and heritage conservation: From values to performativity

The present study re-evaluates the relationship between street art and the value-based approach to heritage conservation. The research presents the limitations of the value-based approach, which relate to its conceptualisation of stakeholders,experts and tangible preservation, as well as its distinction between present and past, and tangible and intangible heritage. In response, the paper suggests a performative approach to street art heritage conservation theory and practice. First, the paper introduces the notion of performativity within non-representational theory and its temporary, affective and relational aspects. Drawing further on the performativity approach, street art and urban studies, the paper illustrates and argues that the aesthetic experience of street art does not distinguish between past and present or tangible and intangible; instead, the experience is relational, socio-spatial, temporary and affective. Finally, the research offers a performative methodology for practising relations between street art and heritage

Street art, Heritage and Embodiment

In recent years, street art and graffiti have been framed as items of cultural heritage. However, until now, there has been no clear agreement on the definition or conceptualization of street art as heritage. This research presents limitations of the conventional approaches to heritage and argues that street art and graffiti does not represent a dichotomy between tangible and intangible heritage or people and object, but instead represents an inseparable relationship of the two. This study calls for greater engagement with more-than-representational approaches in studying the relationship between street art and heritage. More-than-representational approaches address street art’s crucial relationships with everyday life and change, as well as its relational, performative, embodied and affective components. Based on more-than-representational approaches, this research conceptualizes street art as a heritage experience in terms of embodiment, affect and everyday performativity. Furthermore, by situating the concept of embodiment within the case of Bergen, Norway, the paper provides an example of how the reasons and meanings behind the preservation of street artworks can be captured within a local context

Lars Hilles gate 25 Bergen Kommune. Konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø

NIKU har fått i oppdrag av ENTRA AS å utarbeide konsekvensutredning for tema kulturminner og kulturmiljø i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Lars Hilles gate 23-25. Formålet med denne planen er å regulere ubebygde tomter i Lars Hilles gate 23-25 for kontor og forretningsvirksomhet med parkeringsplass under bakkenivå. Ut fra 0-alternativet vurderes her tre alternativer: Alternativ 1 er en minimumsløsning på 22 meter; Alternativ 2 er mediumsløsning på 27 meter og Alternativ 3 er maksimumsløsning på 35 meter som er den løsningen Entra ønsker. Alternativ 0 omfatter i tillegg til dagens situasjon også forventede endringer i analyseperioden uten at tiltaket blir gjennomført. Det pågår flere byggesaker i planområdet/kvartalet og området rundt. Godkjente byggesaker i influensområdet er derfor her inkludert i 0-alternativet. Formålet med denne rapporten er å belyse hvilke konsekvenser de planlagte tiltakene vil få for kulturminner og kulturmiljøer som blir berørt av disse tre alternativene. Bergen kommune har i sine overordnede planer satt flere krav til byutvikling når det gjelder høyder, utforming, materialbruk og byrommenes detaljer/kvalitet. Konsekvensutredningen utfordrer ikke de grunnleggende kravene her. Alternativene vurderes i forhold til tre kulturmiljøer i planområdet og i influensområdet: Nygårdshøyden Murbyen, Bygningsmiljøet Nedre Nygård og kulturmiljøet Byrom og gateløp. Bygningsmiljøet Nedre Nygård er delt i tre undergrupper og verdivurderes i forhold til kvartalsbebyggelsen og kulturminner i planområdet, høyhusmiljøet og nyere tids kulturminner med vernestatus i influensområdet. Kulturmiljøet Byrom og gateløp vurderes som del av et større landskapsrom, gateløp, byrom og bebygd sammenheng. Nygårdshøyden Murbyen vurderes som område å ha høy verdi. Bygningsmiljøet Nedre Nygård og kulturmiljøet Byrom og gateløp vurderes begge å ha middels verdi. Alle alternativene medfører ikke direkte påvirkning eller skade på kulturmiljøene. Påvirkningene for kulturmiljøene i planområdet og i influensområdet omfatter en visuell påvirkning. Ut fra alle alternativene vurderes Alternativ 1 som mest positivt for disse tre kulturmiljøene. Per i dag har kvartalsbebyggelsen der planområdet inngår flere brudd i bygningsrekkene i form av bygningshøyder. Alt.1 vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøene og deres omgivelser ved gjennomopprettelsen av sammenhengende kvartalsstruktur. Totalt vurderes Alt.1 til å ha liten positiv konsekvens. Alternativ 2 vil føre til større variasjon i byggehøydene i det kvartalet som planområdet inngår, men ut fra den totale vurderingen vil Alternativ 2 samlet sett ha bare liten negativ konsekvens for Nygårdshøyden Murbyen, Bygningsmiljøene og Byrom og Gateløp. Alternativ 2 vil redusere brudd i bygningsrekkene i form av gatekryss, plasser og større variasjon i bygningshøydene langs Lars Hilles gate. Alternativ 3 vurderes som å ha middels negativ konsekvens for kulturmiljøene. Oppføring av et bygg på 35 meter vil svekke sammenhenger mellom disse kulturminnene og omgivelsene. Alternativ 3 er i strid med maksimal byggehøyde 27 meter som er angitt for Bergen kommuneplan sentrum. Alternativ 3 vil være eksponert i det overordnede landskapsrommet i Nygårdsgaten og oppover langs Nygårdshøyden. Ut fra vurderingene som er gjort i denne utredningen synes hensynet til kulturminner vanskelig å ivareta ved en byggehøyde på 35 meter